En del av vår dypeste menneskenatur er et sterkt ønske om å bli bedre. Vi vil bli bedre foreldre, bedre barn, bedre partnere, bedre elskere, og bedre arbeidere. Læring er den mest spennende og inspirerende delen av det å leve. Vi lærer så lenge vi lever, enten vi vil eller ikke.

Denne evnen til å lære gir grunnlag for at vi kan ta kontroll og bli arkitekter i eget liv. Vi lever i en tid hvor vi har muligheten til å oppnå mestring på mange områder gjennom digitale kunnskapskilder, helt gratis.

Det er rett og slett vakkert. Det er et under. Det er fantastisk. Det er som en drøm som har blitt til virkelighet. Det er et mye større mirakel enn de fleste, meg selv inkludert, tar seg tid til å tenke over og være takknemlige for. Jeg kan i utgangspunktet lære meg et nytt fag og til og med bygge en ny karriere flere ganger i løpet av mitt voksne liv.

For mange kan dette være veldig overveldende. Det er utfordrende å sette av tid til å finne fram til de beste læringskildene på nett. Det krever en høy grad av kritisk tenkning over en lengre periode. Men hvis du tar deg den tiden, vil du til slutt finne fram til åpne og ærlige læremestere i faget du ønsker å lære deg.

Så tilbake til menneskets natur: Den kanskje viktigste kilden til frustrasjon og fortvilelse finner vi i den manglende evnen til å bli bedre. Eller at vi ikke lykkes i vår streben etter suksess. Den eneste måten vi kan nå toppen på er ved å gjøre mange små og store feil på veien. Det er antakelig den meste effektive og samtidig mest smertefulle måten å lære på. Det er ikke nok å gjøre feil; vi må også være ærlige overfor oss selv og innrømme feilen. I tillegg må vi etterstrebe det å lære av feilene, og unngå å gjøre samme feil gang på gang. Eller i det minste gjøre nye feil framfor gamle. Hvis du forventer perfeksjon fra første stund, vil det fort ha en demotiverende effekt. Derimot er prøving, feiling og stå-på-vilje grobunn for langsiktig forbedring.